Oppdagerverktøy
Formålet med oppdagerverktøyet er å gi alle som kjenner uro mulighet til å utforske og sette ord på det de ser og hører. Her får du hjelp til å konkretisere uroen, ved å velge tegn og signaler du kjenner igjen i situasjonen til den du er urolig for. Tegn og signaler er tilpasset barnets/ungdommens alder, og beskriver ulik grad av uro med referanse til farger i trafikklyset:
- Normal (grønn) – gjenspeiler tegn og signaler som er normale i barn og unges situasjon.
- Sårbar (gul) – beskriver urovekkende tegn og signaler, og gjenspeiler barn og unge i en sårbar situasjon.
- Alvorlig (rød) – beskriver tegn og signaler hvor barn / ungdom er i en alvorlig situasjon.
Oppdagerverktøyets hoveddel fokuserer på trivsel. For å hjelpe oss å tenke over og se hele situasjonen til barnet/ungdommen bygger verktøyet på de tre hovedområdene – barnets utvikling – foreldrenes omsorg – familie og miljø i kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum (se illustrasjonen under).
Selv når barn og ungdom er i en alvorlig situasjon f.eks. utsatt for vold/overgrep, kan noen hovedsakelig vise tegn på generell mistrivsel. Det er derfor viktig at fagpersoner er i stand til å se og handle på barn og unges tegn og reaksjoner på generell mistrivsel. Av den grunn anbefales det å kombinere oppdagerverktøyets temaer vold, rus, seksualitet og radikalisering, med tegn og signaler på trivsel.
Oppdagerverktøyet gir deg en redigerbar oppsummering av alle tegn og signaler du har valgt. Du kan bytte mellom å se punktene oppsummert ut fra gradering (normal-sårbar-alvorlig), eller som oversikt sortert på tema og område.
Husk at oppsummeringen ikke er en fasit!
Når vi blir bekymret for et barn kan dette føre til at vi gjør oss opp en mening om hva ting betyr, før vi har snakket med dem det gjelder. Tegn og signaler i oppdagerverktøyet er hjelp til å konkretisere din subjektive uro slik at du kan ta opp uroen. Ansatte drøfter med kollega og/eller leder. Til støtte kan ansatte bruke Uro-metoden som hjelp til å være på lag med barn og familier, og undersøke ting sammen. Andre voksne i sivilsamfunnet som er tett på barn og unge, kan kontakte fagpersoner i kommunen.
Mer informasjon om oppdagerverktøyets temaer og støtte til å avklare uro finner du her.
Veiviser
Veiviseren er en trinn-for-trinn veileder til bruk for medarbeidere i kommunen som kjenner uro for et barn, en ungdom eller gravid. Den viser hvordan gå frem for å avklare og handle på uro, eller agere ved alvorlig bekymring. Veiviseren sikrer at vi involverer foresatte, barn og unge i innsatsen for å bedre situasjonen.
Veiviseren beskriver hvordan vi samarbeider på tvers av fag og avdelinger, slik at vi utarbeider felles mål og sikrer at alle har oversikt på aktiviteter/tiltak, deler informasjon og skaper forutsigbar møtestruktur. I veiviseren beskrives det også hva evaluering av innsatsen innebærer og når i prosessen dette skal skje. Hvordan vi dokumenterer oppfølgingsarbeidet kommer frem under trinnene i veiviseren.
Veiviseren beskriver tre faser fra avklaring av uro, tilpasninger og samarbeid lokalt, til mer spissede tiltak, omfattende samarbeid og samordning. Faser og trinn i veiviseren er veiledende, og i praksis kan en gå direkte inn i, eller frem og tilbake mellom faser og trinn.
Oppdage fase
I denne fasen er formålet å utforske og avklare uroen. Medarbeideren reflekterer rundt egne observasjoner sammen med leder og kollegaer – og deretter med foresatte og barnet/ungdommen. I denne prosessen prøver en gjerne ut nærliggende tiltak ut fra hvordan en forstår utfordringen. Det kan være hensiktsmessig å rådføre seg med andre tjenester. Dersom en erfarer at uroen raskt avklares eller avhjelpes av tiltak, avslutter en oppfølgingen. Hvis utfordringen derimot krever mer målrettet innsats, eventuelt også et strukturert samarbeid følger en trinnene i neste faste.
Samarbeidsfase
I denne fasen er formålet er målrettet innsats, hvor en ved behov involverer flere i laget rundt barnet. Tjenesten med ansvar for oppfølgingen utarbeider en plan med mål, tiltak og evaluering i samarbeid med barnet og foresatte.
Samordningsfase
I denne fasen er det et mer omfattende utfordringsbilde. Formålet er målrettet og koordinert innsats ved sammensatte og/ eller langvarige eller behov. Laget rundt barnet kan utvides i denne fasen til flere tjenester innad i kommunen, og evt. samarbeid med instanser utenfor. Det skal avklares hvem som er ansvarlig for å samordne den planmessige innsatsen.
Tiltaksoversikt
Formålet er å gi en samlet oversikt over tilgjengelige tiltak i Moss, rettet mot barn, unge og familier. Tiltaksoversikten gir deg valg mellom visning over alle tiltakene listet i alfabetisk rekkefølge eller tjenestene som tilbyr disse tiltakene.
Dersom du leter etter spesifikke tiltak eller tjenester kan du bruke kategoriene på venstre side som hjelp til å navigere, eller skrive direkte i søkefeltet.
Du kan lese om mer og tjenestene og forebygging her.
Snakke med om uro for barn/ungdom
Dersom du er urolig for et barn / ungdom kan du gjerne snakke med ansatte som jobber med barn unge i Moss kommune. Gjennom å sparre med en fagperson kan det bli tydeligere hva som er lurt å gjøre.
Kontaktinformasjon
Barneverntjenesten:
Kan kontaktes ved uro eller bekymring over mange ulike spørsmål, for å avklare hva som er lurt å gjøre videre eller hvem som kan være til hjelp.
- Mottakstelefon: 982 98 700. Tilgjengelig mandag til fredag, kl. 08.00 – 15.45/(15.00).
- Barnevernsvakt: 950 59 217. Tilgjengelig også på kveldstid, helger og helligdager
Familieteam:
Kan drøfte uro over f.eks. psykisk helse, utfordringer med atferd eller skolefravær hos barn og unge, og få veiledning på telefon.
- Telefon: 96096232 .Mandag, tirsdag og onsdag, kl. 12.00 – 13.30.
Helsestasjonen (gravid / barn 0-5):
Er du urolig for en gravid med utfordringer innen rus eller psykisk helse, eller omsorgssituasjonen for barn mellom 0-5 år, kan du gjerne ringe.
- Telefon: 40403507. Mandag-fredag: kl. 08.30 – 10.30 og 12.30 – 14.00.
Helsestasjon for ungdom (i alderen 13-24 år)
Ta kontakt hvis du lurer på noe om f.eks. fysisk eller psykisk helse, prevensjon eller seksuelt overførbare sykdommer. Det er mulig å bestille time hos psykolog.Kom gjerne på drop-in i lokalene til Helsestasjon for ungdom i første etasje i Kirkegata 14A, 1530 Moss.
- Telefon: 45 20 56 35. Mandag-torsdag kl. 08.30 – 11.30.
Drop-in tider: - Mandag kl. 15.00 – 18.00
- Tirsdag 12.00 – 14.00 for gutter
- Onsdag 10.00 – 14.00
- Torsdag kl. 10.00 – 17.00
Ta direkte kontakt med barnehagen eller skolen/skolehelsetjenesten dersom du vet hvor den du er urolig for hører til.
- Oversikt barnehager i Moss: Finn barnehage – Hovedportal
- Oversikt barneskoler i Moss: Barneskoler og SFO i Moss – Hovedportal
- Oversikt ungdomsskoler i Moss: Ungdomsskoler i Moss – Hovedportal
- Oversikt over helsesykepleier på ulike skoler: Skolehelsetjenesten – Hovedportal
Dokumentasjon og evaluering
I oppfølging av enkeltindivider bruker tjenestene sine fagsystemer for å ta vare på innsatsen som er lagt ned. Slik vi at viktig informasjon er tilgjengelig i videre oppfølging av barnet / ungdommen. Under de ulike trinnene i veiviseren oppfordres det til å sikrer dokumentasjon.
Oppsummeringen fra oppdagerverktøyet kan dokumenteres enten ved direkte å kopiere punktene over i fagsystemet, eller å lagre som en PDF-fil som lastes opp.
Kommunale barnehager og skoler oppretter aktivitetsplaner i Visma sikker sak. Når aktivitetsplanen er ferdigstilt arkiveres disse i Visma samhandling arkiv (VSA). Når tjenester oppretter oppfølgingsplan i Visma Samspill og etter hvert ferdigstiller, blir også denne arkivert i Visma samhandling arkiv (VSA). Oppfølgingsplan som er opprettet i Visma samspill arkiveres ikke i aktuell elevmappe, men kan søkes opp på blant annet på navn.
Barnet/ungdommens stemme og opplevelse av endring er viktig i evalueringen. Når en gjør en barnets beste-vurdering er barnets egne synspunkter en viktig del av kunnskapen, og det er nær sammenheng mellom barnets beste og barns rett til å bli hørt.
Når evaluering bør finne sted kommer frem under ulike trinn i veiviseren. Evaluering av innsatsen kan skje i ett eller over flere møter for å ha nødvendig grunnlag for å beslutte om tiltak/oppfølgingen skal avsluttes, fortsette eller utvides. I evaluering av innsatsen er hovedspørsmålet: Har barnet / ungdommen det bedre nå? Innsatsen fungerer godt hvis det fører til at målene nåes. Det er ikke tilstrekkelig å evaluere hvorvidt tiltakene er gjennomført eller ikke.
Evalueringen har tre mulige utfall:
- Målene er oppnådd, og aktivitetene avsluttes.
- Målene er enda ikke oppnådd. Vurder hvilke aktiviteter i oppfølgingsplanen som fortsetter. Vurder også om aktørene i laget rundt barnet / ungdommen har andre tiltak, eller kan være med å skape nye løsninger i situasjonen.
- Målene nås ikke gjennom aktiviteter hos involverte aktører. Vurder om det er behov for tiltak / ressurser fra andre tjenester internt i kommunen eller fra eksterne instanser.
Evalueringen dokumenteres i oppfølgingsplanen i Visma samspill. En kan også lage et notat som arkiveres i fagsystemer som dokumentasjon, dersom en f.eks. ikke vil lage hele oppsummeringen fra oppdagerverktøyet, eller det ikke er opprettet en aktivitetsplan/ oppfølgingsplan i fagsystemet eller Visma samspill.
Tilbakemelding fra innbyggere i enkeltsaker
Gjennom systemet Joint Action Analytics kan vi på en sikker måte undersøke hvordan innbyggere opplever det konkrete tverrfaglig samarbeidet med aktører i Moss kommune. Ungdom og foresatte kan gi tilbakemelding på hvordan de opplevde oppfølgingen og om innsatsen var til hjelp. Vi sender ut en e-post med kort veiledning , og følgende fem punkter hvor de på en skala svarer hvor enige/uenige de er i utsagnene listet opp under:
Evaluering: 5 spørsmål til innbyggere
- Jeg opplever at de profesjonelle som er involvert i vår sak gjør sitt beste for å finne løsninger på de utfordringene jeg/vi har.
- Jeg opplever at de profesjonelle som er involvert i vår sak involverer meg/oss i å ta beslutninger i min/vår sak.
- Jeg opplever at de profesjonelle sørger for at jeg/vi får nødvendig informasjon om min/vår sak.
- Jeg opplever at de profesjonelle bidrar til å sikre et godt samarbeid om min/vår sak.
- 5.Jeg opplever at de profesjonelle forstår og respekterer mine/våre ønsker og behov.
Bekymringsmelding til barnevernet
Barn eller ungdom i en alvorlig situasjon?
Dersom du har grunn til å tro at et barn eller ungdom er i en svært alvorlig situasjon må du handle umiddelbart.
Her sender du bekymringsmelding til barneverntjenesten: Sende bekymringsmelding digitalt
Dersom du har spørsmål som gjelder meldingen kan du ringe barnverntjenesten.
Er det fare for liv og helse, skal politiet kontaktes umiddelbart.
Merk!
Ved mistanke om at barnet / ungdommen er utsatt for alvorlig vold eller seksuelle overgrep i hjemmet skal IKKE foreldre / foresatte varsles i forkant av at bekymringsmeldingen sendes.
Telefonnummer i akutte situasjoner:
- Barnevernets mottakstelefon 982 98 700. Tilgjengelig mandag til fredag, kl. 08.00-15.45/(sommertid kl. 15.00).
- Barnevernsvakta: 950 59 217. Tilgjengelig også på kveldstid, helger og helligdager
- Politiets nødtelefon: 112
- Øst politidistrikt: 02800 / 64 99 30 00
Veiledning om bekymringsmelding
Alle som får kjennskap til at barn og unge har det vanskelig i hjemmet eller i sitt nærmiljø, kan kontakte barnevernet.
Er du barn eller ungdom som selv opplever vold, overgrep eller andre former for omsorgssvikt kan du ringe direkte til barneverntjenesten. Er du/ dere foreldre som i perioder har behov for å søke støtte, råd og veiledning for å ivareta foreldreoppgavene, kan du/dere kontakte barneverntjenesten.
Her finner du kontaktinformasjon og veiledning om ansvar for å melde til barnevernet, når du skal melde fra og hvordan du sender bekymringsmelding.
Kontaktinformasjon til barneverntjenesten i Moss
- Barnevernets mottakstelefon 982 98 700. Tilgjengelig mandag til fredag, kl. 08.00-15.45/(15.00)
- Barnevernsvakta 950 59 217. Tilgjengelig kveld, helger og helligdager
Postadresse:
Moss kommune Barneverntjenesten
Postboks 175 1501 Moss
Plikt til å melde fra til barnevernstjenesten
Du har meldeplikt etter barnevernsloven § 13-2 hvis:
- Du er offentlig ansatt eller du utfører oppgaver for det offentlige
- Du er yrkesutøver med profesjonsbestemt taushetsplikt
Meldeplikten etter barnevernsloven innebærer et personlig ansvar for å melde, og går foran lovfestet taushetsplikt. Offentlig ansatte kan ikke melde anonymt eller dele informasjon som det ikke kan refereres til.
Meldeplikten inntrer først i de mer alvorlige tilfellene; når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. I disse tilfellene må taushetsplikten vike.
I mindre alvorlige tilfeller kan man melde til barneverntjenesten dersom foreldrene samtykker. Samtykket må være informert, det vil si at foreldre som er part må vite hva som kommer frem i bekymringsmeldingen.
Hvis bekymringen handler om svært alvorlige forhold, som vold eller seksuelle overgrep, bør du kontakte barnevernet for å drøfte hvordan du skal gå fram. Foreldre / foresatte skal IKKE varsles i forkant ved mistanke alvorlig vold eller seksuelle overgrep i hjemmet.
Når er det grunn for å melde fra til barnevernet?
Som offentlig ansatt / du utfører oppgaver for det offentlige skal du etter barnevernsloven § 13-2 melde fra til barnevernstjenesten i situasjoner:
- når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller utsatt for annen alvorlig omsorgssvikt
- når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling
- når det er grunn til å tro at et barn med nedsett funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket det særlige behovet sitt for behandling eller opplæring
- når et barn har vist alvorlige atferdsvansker ved å gjøre seg skyldig i alvorlige eller gjentakene lovbrudd, ved problematisk bruk av rusmiddel, eller ved å ha vist annen form for utprega normløs atferd
- når det er grunn til å tru at et barn blir eller vil bli utnytta til menneskehandel
Eksempler på omsorgssvikt er at barnet eller ungdommen utsettes for overgrep, vold eller er vitne til vold i hjemmet. Det er også omsorgssvikt dersom foreldre på grunn av rus, psykisk sykdom eller andre årsaker ikke kan gi barnet eller ungdommen en forsvarlig omsorg. Omsorgssvikt omhandler også tilfeller hvor unge risikerer å bli tvangsgiftet, barn blir utsatt for kjønnslemlestelse eller blir seksuelt misbrukt, ikke får nødvendig helsehjelp eller skolegang.
Du trenger ikke å være sikker på at barnet er i en situasjon som beskrevet i barnevernsloven § 13-2 første ledd, men det må foreligge noe konkret som indikerer alvorlige mangler ved omsorgssituasjonen til barnet eller som tilsier at barnet har alvorlige atferdsvansker.
For å melde uten samtykke fra foreldre som er parter skal det foreligge alvorlig bekymring jmf. lovkravet, og foreldre som er parter skal informeres om at melding sendes, dersom det ikke foreligger hensyn som tilsier at foreldre ikke skal informeres. Foreldre / foresatte skal IKKE varsles i forkant ved mistanke alvorlig vold eller seksuelle overgrep i hjemmet.
Hvis du ønsker å diskutere din bekymring med noen kan du ringe barnevernets mottak eller barnevernvakten. Her møter du fagfolk som du kan drøfte dine problemstillinger med. Du kan også lese mer om bekymringsmeldinger her:
Slik sender du bekymringsmelding digitalt
Vi anbefaler å bruke det digitale skjemaet med elektronisk innlogging for sikker og effektiv melding til barneverntjenesten. Via denne lenken finner du også mer informasjon om hva som skjer når du melder, det å være anonym og hva du bør skrive i meldingen:
Sende bekymringsmelding digitalt
Dersom du bruker oppdagerverktøyet i Moss oppvekstportal til å konkretisere din bekymring, kan du enten kopiere punktene fra oppsummeringen direkte inn i bekymringsmeldingen, eller laste de opp oppsummeringen som PDF vedlegg.
Slik sender du bekymringsmelding via post
Dersom du ikke har mulighet til å benytte det digitale skjemaet, kan du laste ned et meldingsskjema i pdf-format. På grunn av personvernhensyn må dette skjema sendes i posten eller leveres direkte til barneverntjenestens kontor og ikke via e-post.
Bekymringsmelding fra privatperson – last ned mal i pdf format her(PDF, 162 kB)
Bekymringsmelding fra offentlig melder- last ned mal i pdf format her(PDF, 163 kB)
Dersom du bruker oppdagerverktøyet i Moss oppvekstportal til å konkretisere din bekymring, kan du enten kopiere punktene fra oppsummeringen direkte inn i bekymringsmeldingen, eller lage en PDF-fil med punktene fra oppsummeringen, skrive den ut og legge ved.