Nyttige tverrfaglige møter
Når ulike fagpersoner skal samarbeide på tvers er hovedspørsmålet: Hva er vår felles oppgave?
Sammen med barnet/ungdommen og foreldre kan vi bruke kunnskapsmodellen Barnets behov i sentrum (BBIS) til å utforske hvordan ulike forhold påvirker barnet, og hvordan disse henger sammen, slik at vi forstår barnets behov og bygger videre på eksisterende ressurser. Vi kartlegger samtidig hvilke aktører er involvert, eller om det er aktører som har en viktig rolle i den felles oppgaven og derfor bør involveres.
I særlig komplekse tilfeller kan det være mangel på kjennskap mellom de ulike aktørene. Da er det viktig å at avklare hvem har behov for samarbeid om tiltak for å fremme en positiv utvikling for barnet.
Det kan være nyttig at instansene gjennomfører et formøte slik at aktørene blir kjent med hverandres ansvar, hva de kan bidra med og fordeler roller før en går inn i selve samarbeidsmøtet.
Kunnskapsmodellen Barnets behov i sentrum (BBIS) kan være et nyttig verktøy for å lede og strukturere samarbeidsmøter – enten møtene handler om informasjonsinnhenting, utforskning av bekymringer, drøfting og beslutninger, eller evaluering.
Forberedelser til møtet
Sikre felles forståelse av modellen: Pass på at alle deltakerne kjenner til kunnskapsmodellen. Dersom noen ikke gjør det, kan en kort introduksjon i starten av møtet være nyttig.
Ha modellen visuelt tilgjengelig: Ta med et bilde av modellen, eller tegn en trekant på tavle eller flippover. Et visuelt utgangspunkt gjør det lettere å strukturere samtalen og støtte felles utforskning. Skriv gjerne opp informasjon, observasjoner og hvem som har bidratt med hva på de tre sidene i modellen.
Barn og foreldres medvirkning: Som hovedregel skal barn og/eller foreldre delta i alt samarbeid som angår dem. Dersom de ikke deltar, bør det avklares hvem som har ansvar for å bringe inn deres perspektiver i møtet.
Møteagenda
Presentasjonsrunde:
– Hvem er du og på hvilke side(r) eller område(r) i modellen har du en rolle, ansvar eller en oppgave i barnets liv?
Innhenting og strukturering av informasjon
– Gå gjennom informasjonen på de tre sidene. Strukturer og systematiser opplysningen på et ark eller en tavle.
– Hvilken informasjon har vi på de ulike sidene?
– Hvilke forhold på de ulike sidene utgjør belastninger/risiko, og hvilke er ressurser/beskyttelse for barnets utvikling?
– Er det noe vi må vite mer om?
Oversikt over barnets totale livssituasjon
– Se på hvordan de ulike områdene henger sammen og påvirker hverandre.
– Hvordan påvirker barnets fungering, foreldrenes omsorg og forhold i familien og omgivelsene hverandre?
– Hvordan vekter vi risiko og beskyttelse i barnets liv?
– Hvordan kan vi sette informasjonen sammen til en helhetlig forståelse av barnets behov og situasjon?
Behov for hjelp og oppfølging
– Hvilke forståelse(r) vil vi legge til grunn og hvorfor?
– Hva trenger barnet for å få det bedre og hvilke behov skal dekkes?
Videre plan og avtaler
– Hva er neste skritt?
– Hvem har ansvar for hva?
– Når skal eventuelt tiltak følges opp eller evalueres?
Informasjonen over er hentet her: Bruk av modellen i samarbeid mellom tjenester | BBiS
Taushetsplikt
Taushetsplikt er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp som skal beskytte barn, unge og familiers personlige opplysninger, og sikre tilliten mellom tjenestemottakere og fagpersoner. Samtidig er god informasjonsflyt nødvendig for at tjenester skal kunne gi helhetlig og forsvarlig hjelp. Når taushetsplikten tolkes for strengt eller fagpersoner er usikre på regelverket, kan samarbeidet svekkes og barn og familier risikere fragmentert oppfølging. Derfor er det avgjørende at alle tjenesteytere har god kunnskap om både egen og andres taushetsplikt.
Her følger en kort oppsummering av reglene om taushetsplikt og samtykke ved tverrfaglig samarbeid rundt barn, utarbeidet av advokat Ragnhild Kverneland som jobber med barnerett, barnevern, forvaltningsrett og helserett.
Tverrfaglig samarbeid rundt barn – når åpner taushetsplikten for deling?
Når barn og familier har sammensatte behov, er tverrfaglig samarbeid ofte helt avgjørende for å gi riktig hjelp i tide. Samtidig er både forvaltningsmessig taushetsplikt og profesjonsbestemt taushetsplikt svært streng, både etter forvaltningsloven, barnevernsloven, helse- og omsorgstjenesteloven og helsepersonelloven.
Hovedregelen er enkel: opplysninger om noens personlige forhold kan ikke deles med andre, med mindre det finnes klar lovhjemmel eller et gyldig samtykke fra den opplysningene gjelder.
Når kan tverrfaglig samarbeid skje lovlig?
De viktigste «nøklene» til lovlig samarbeid er:
Samtykke fra den registrerte
Forvaltningsloven og helsepersonelloven åpner for at taushetsbelagte opplysninger kan deles når den de gjelder, samtykker til det. I praksis er dette hovedveien inn til lovlig tverrfaglig samarbeid mellom skole, barnevern, helse og andre tjenester.
- Lovpålagt opplysningsplikt eller opplysningsrett
En rekke tjenester har plikt til å gi opplysninger til barnevernet, selv om opplysningene ellers er underlagt taushetsplikt, når det er grunn til å tro at barnet utsettes for alvorlig omsorgssvikt, alvorlig sykdom uten oppfølging, alvorlige atferdsvansker eller mulig menneskehandel.
Særlovgivningen (bl.a. barnevernloven, barnehageloven, opplæringsloven, helsepersonelloven) gir detaljerte regler om når opplysninger skal eller kan gis til barnevernet.
- Fare for liv eller alvorlig helseskade
Både forvaltningsloven og helsepersonelloven åpner for å gi taushetsbelagte opplysninger videre når tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier det, for eksempel for å avverge fare for liv eller helse.
I alle andre situasjoner er gyldig samtykke det som gjør tverrfaglig samarbeid mulig.
Hvem kan samtykke?
- Voksne (over 18 år) har som hovedregel full samtykkekompetanse til behandling og deling av egne personopplysninger.
- For barn er det normalt de som har foreldreansvar som samtykker.
- Samtidig har barn en egen medbestemmelses- og selvbestemmelsesrett etter barnekonvensjonen art. 12 og barneloven §§ 31 og 33 – barn skal høres i saker som angår dem, og deres mening skal tillegges større vekt med økende alder og modenhet.
- I helseretten har barn selvstendig samtykkekompetanse til helsehjelp fra 16 år, og nærmeste pårørende kan samtykke på vegne av enkelte pasienter over 16 som ikke er i stand til å vurdere spørsmålet selv.
- For alle forvaltningsorgan (skole, barnevern, PPT osv.) har barn egen samtykkekompetanse når de er 15 år.
For tverrfaglig samarbeid rundt barn betyr dette at både foreldrenes samtykke og barnets medvirkning bør ivaretas, selv der barnet ikke formelt har full samtykkekompetanse.
Hva må til for at et samtykke er gyldig?
Et samtykke skal etter personvernforordningen (GDPR) være frivillig, spesifikt, informert og utvetydig.
I praksis innebærer dette at et godt samtykke bør være:
- Frivillig – ingen press; samtykket kan når som helst trekkes tilbake, og den som innhenter samtykket skal opplyse tydelig om dette.
- Spesifikt – det må være klart
HVEM som skal motta opplysningene (så konkret som mulig)
HVA slags samarbeid og hvilke typer opplysninger det gjelder
PÅ HVILKEN MÅTE samarbeidet skal skje (møter, journal, telefon mv.)
HVOR LENGE samtykket skal gjelde – sett alltid en tidsfrist og avtal evaluering.
- Informert – den det gjelder må forstå hva samtykket innebærer, hvilke opplysninger som skal deles, og hvilke konsekvenser det kan få å si ja. Jo mer sårbar situasjonen er, desto mer forklaring kreves.
- Uttrykkelig – samtykket bør være skriftlig, enten digitalt (f.eks. via HelseNorge) eller på papir, og lagres i journal/sak med kopi til den som har samtykket.
Konsekvenser ved ugyldig samtykke
Dersom samtykket ikke oppfyller kravene, vil deling av opplysninger ofte innebære et brudd på lovpålagt taushetsplikt. Brudd på taushetsplikt er straffbart etter straffeloven § 209, og i noen tilfeller etter § 210, i tillegg til eventuelle straffebestemmelser i særlovgivningen.
I praksis kan det også få betydelige konsekvenser for tilliten mellom familien og tjenestene, og for barnets vilje til å søke hjelp senere.
For foreldre:
- Les samtykkeskjemaene nøye, still spørsmål og be om å få vite hvem, hva, hvorfor og hvor lenge.
- Be om at samtykket tidsbegrenses og evalueres jevnlig.
- Sørg for at barnet blir informert og får si sin mening, tilpasset alder og modenhet.
Teksten ble opprinnelig publisert 20.12.25 her: (16) Tverrfaglig samarbeid rundt barn – når åpner taushetsplikten for deling? | LinkedIn
Samtykke
I Moss kommune bruker vi Visma Samspill når vi samarbeider med foreldre/ungdom, og på tvers av fag/avdelinger. Denne digitale plattformen gjør det trygt å dele informasjon og kommunisere sikkert. For å kunne opprette en sak i Visma Samspill, må det alltid innhentes samtykke fra foresatte / ungdom først. Dette gjøres digitalt med pålogging via ID-porten. Under kan du lese teksten som står i det digitale samtykket. Mer veiledning om hvordan opprette en sak og bruke Visma samspill finner du her (legg inn lenke)
Samtykke i Visma samspill
Jeg/vi samtykker i at det blir opprettet en elektronisk plan for mitt barn/ungdom
Eller:
Jeg samtykker til at det blir opprettet en elektronisk plan for meg. Jeg samtykker til at opplysninger om meg kan deles med personene nevnt under og jeg er kjent med at jeg når som helst kan trekke samtykket.
Formålet: å gi samarbeidende tjenester samme tilgang til oppdatert informasjon om mål, aktiviteter, ansvar og evalueringer som er sentralt i samhandlingen rundt meg, eller den det gjelder.
Målsetting: å samarbeide bedre om tiltak som er til mitt eller barnets/ungdommens beste. Forutsetningen for en slik målsetting er et godt samarbeid og åpen kommunikasjon, som Visma Flyt Samspill er et egnet verktøy for.
- Jeg/vi er gjort kjent med at formålet med utveksling av opplysninger er å gi meg eller den det gjelder best mulig hjelpetilbud, og at informasjon som blir delt er avgrenset til det som til enhver tid er nødvendig.
- Jeg/vi er gjort kjent med hva det innebærer å opprette en samhandlingsplan som verktøy i Visma Flyt Samspill
- Samtykke til mitt/vårt barn gjelder så lenge jeg eller den det gjelder mottar hjelp. Jeg/vi er gjort kjent med at jeg/vi når som helst kan trekke tilbake samtykket.
- Koordinator og deltakere i planen som omfattes av samtykket forplikter seg til å hindre at innholdet spres/tilfaller personer som ikke omfattes av samtykket.
- Ved inkludering av nye deltakere i hjelpeapparatet vil nytt samtykke innhentes før vedkommende får tilgang til planen.
Samtykket godkjennes digitalt, og har ikke manuell signatur.
Oppgi navn og rolle til de som skal delta i planen og som omfattes av samtykket
Visma Samspill
Visma Flyt Samspill er et skybasert samhandlingsverktøy og fungerer som en felles digital arena der ansatte fra ulike fagområder kan koordinere innsats rundt barn, unge og voksne med sammensatte behov, samtidig som brukeren selv er aktivt involvert i prosessen.
Visma Samspill tilbyr felles oversikt og deling av relevant informasjon, slik at alle involverte parter får tilgang til oppdaterte planer og tiltak i sanntid. Dette sørger for at tjenester som skole, barnehage, helse- og omsorgstjenester, barnevern og NAV jobber ut fra den samme kunnskapsbasen. I tillegg setter verktøyet brukeren i sentrum, der både barn/unge og foresatte kan delta aktivt i planlegging, kommunikasjon og beslutninger. Denne brukermedvirkningen bidrar til bedre tilpasning av tiltak og økt forutsigbarhet for den som mottar tjenestene.
Visma Samspill gjør det enkelt å etablere koordinert innsats mellom flere aktører, ettersom den kobler sammen ulike tjenester gjennom delte planer, digitale samtykker, meldinger, møteoversikter og dokumentasjon. Dette gjør at fagpersoner på tvers av sektorene kan jobbe mer strukturert og målrettet, og at oppfølgingen kan bli både helhetlig og sømløs