Overordnede føringer

Bakgrunnen for utarbeidelse av Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge (IS-2826, ISBN: 978-82-8081-601-6) er Opptrappingsplanen for rusfeltet, Prop. 15 S (2015–2016) hvor det står følgende: «I et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Politidirektoratet og Arbeids og velferdsdirektoratet skal det utarbeides en revidert veileder «Fra bekymring til handling». Målet er en kortfattet veileder med kunnskapsbaserte anbefalinger til kommunen for å styrke oppdager- og handlingskompetansen i alle ledd og sektorer. Den vil hovedsakelig innrette seg mot oppdager- og handlingskompetanse overfor barn, unge og foresatte.»

Målet med retningslinjen er at anbefalingene styrker oppdager- og handlingskompetansen hos ledere og ansatte i kommunen, slik at utsatte barn og unge oppdages tidlig og får tilpasset hjelp og oppfølging.
Retningslinjen vil ha en allmenn innfallsvinkel, slik at den vil ivareta alle barn og unge med mål om å nå utsatte barn og unge.

Identifisering og tiltak knyttet til gravide er ivaretatt i nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen.
Når det gjelder andre retningslinjer og veiledere til de ulike sektorene, vises det til nettstedene til de seks direktoratene som står bak retningslinjen.

Målgruppen for retningslinjen er:

• kommunens politiske og administrative ledelse
• ledere og ansatte i barnehage og skole
• ledere og ansatte i aktuelle tjenester og sektorer
• barn og unge mellom 0-24 år og deres foreldre

Retningslinjen retter seg også til samarbeidspartnere som politi, private virksomheter, frivillig sektor og andre som jobber med barn og unge.

I Moss oppvekstportal brukes retningslinjens begreper:

«Barn og unge» brukes om alle under 18 år. Dette gjelder også unge inntil 23 år som mottar ettervern fra barnevernet og elever i videregående opplæring ut det skoleåret de fyller 24 år. 

«Utsatte barn og unge» er barn og unge med risiko for å utvikle problemer som kan lede til mangelfull grunnopplæring, med påfølgende utfordringer knyttet til utdanning, arbeid og helse, og som står i fare for fremtidig marginalisering (Strategi 0-24 samarbeid, 2018) 

«Foreldre og foresatte» brukes om mor, far, eller andre som har daglig omsorg/foreldreansvar for barnet eller ungdommen.

«Bekymring» brukes om en skjønnsmessig vurdering basert på kjente beskyttelses- og risikofaktorer og tegn som gir grunnlag for bekymring. Begrepet defineres annerledes under barnevernloven, hvor det vises til kriterier for meldeplikten til barnevernet ved bekymring.

«Risikofaktorer» er forhold som øker risikoen for at barn og unges utvikling hindres eller hemmes, og kan være knyttet til barnet selv, til foreldre og/eller miljøet for øvrig. Tilsvarende brukes «beskyttelsesfaktorer» om forhold som demper risikoen for å utvikle problemer når risikofaktorer er til stede, som for eksempel positive familiemessige forhold (Helsedirektoratet, 2018).

Barnekonvensjonen er en internasjonal avtale mellom nesten alle land i verdenen. Den gir barn egne rettigheter.

• Barnekonvensjonen hentet fra barneombudet.

• Barnekonvensjonen i enkel versjon for barn og unge, hentet fra barneombudet.

Barnelova er en norsk lov om rettsforholdet mellom barn og foreldre. Den inneholder blant annet regler om hvem som regnes som foreldre til et barn, foreldreansvaret, samværsrett og om barns rettigheter.

Barnets beste – veileder for NAV ansatte for å sikre at barneperspektivet ivaretas

Pårørendeveilederen beskriver pårørendes rettigheter og helse- og omsorgstjenestens plikter og gir anbefalinger om god praksis. Veilederen omfatter alle pårørendegrupper, og inkluderer familie, ungdom og barn som pårørende.

Nasjonal faglig retningslinje

Svangerskapsomsorgen – Helsedirektoratet

Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom – Helsedirektoratet

Nasjonale faglige råd

Bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet – Helsedirektoratet

Nasjonalt forløp

Barnevern – kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus – Helsedirektoratet

Nasjonalt forløp for barnevern – implementering og erfaringer | Bufdir

Prioriteringsveileder

Psykisk helsevern for barn og unge – Helsedirektoratet

Veileder

Psykisk helsearbeid barn og unge – Helsedirektoratet

Tidlig samtale om alkohol og levevaner – Veiviser for helsepersonell i svangerskapsomsorgen.pdf

Nasjonal veileder for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme – regjeringen.no

Nasjonale satsninger / prosjekter:

Nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge – Helsedirektoratet

Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) – Helsedirektoratet

DigiUng – Helsedirektoratet

Alvorlig sykt barn – Helsedirektoratet

Stortinget har vedtatt lovendringer gjeldene fra 1. august 2022; nye bestemmelser om samarbeid, samordning og barnekoordinator i 14 velferdstjenestelover.

Nasjonal veileder: Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier. I denne veilederen omtales ansvar og plikten til å samarbeide på system- og individnivå og samordning slik det er presisert i følgende lover:

Rundskriv: Barnevern og helse-og omsorgstjenestenes – samarbeid til barnets beste avklarer ansvar, oppgaver og plikt til å samarbeide både generelt og i enkeltsaker innenfor rammen av reglene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt

Veileder som tar for seg reglene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt innenfor de fleste forvaltningsområdene: Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen – en veileder – regjeringen.no

Veileder til lov og forskrift, som omtaler taushetsplikt til helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgtjenesten: Taushetsplikt og opplysningsplikt – Helsedirektoratet

Kommuneplanens samfunnsdel har tre innsatsområder og hovedmål.

1. Levekår og folkehelse
   Hovedmål: I Moss er alle inkludert og opplever tilhørighet, trygghet og mestring
2. Verdiskaping og kompetanse
   Hovedmål: I Moss har vi et bærekraftig næringsliv med nyskaping og høy arbeidsdeltakelse for alle grupper av befolkningen
3. Klima og miljø
   Hovedmål: I Moss tar vi ansvar for våre ressurser, vår natur og det globale klimaet slik at framtidens generasjoner kan ha minst like god livskvalitet som oss

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) pålegger kommunen å ha oversikt over befolkningens helsetilstand, og de positive og negative faktorer som påvirker denne. Blant annet vektlegges det at oversikten skal ligge som grunnlag for kommunenes planlegging og styring, herunder planstrategi. Moss kommunes oversikt over befolkningens helsetilstand inngår i kunnskapsgrunnlaget.

I vårt kunnskapsgrunnlag presenterer vi statistikk og data om Moss kommune. Formålet har vært å samle kunnskap som er nyttig og relevant for både innbyggere, administrasjon og politikere.

Folkehelseoversikt – mangfoldige Moss

• Økonomiplan 2025-2028
  Økonomiplanen er den overordnede operative delen av kommunens planhierarki. Det er gjennom økonomiplanen (som har et fireårs perspektiv) og gjennom årsbudsjettet at intensjonene i kommuneplanen og i strategiske temaplaner realiseres gjennom kommunestyrets vedtak.

• Leveår og livskvalitet i et livsløpsperspektiv 2020-2032
  Målet med kommunedelplanen er å samle Moss kommune på tvers av sektorer, organisasjoner og fagmiljø, med hensikt å utvikle en felles forståelse og retning i det forebyggende og helsefremmende arbeidet for å løse levekårsutfordringer i kommunen.

• Medvirkningsplan 2024-2030
  Medvirkningsplanen omhandler medvirkning på system- og gruppenivå. Planen er et internt styringsverktøy for hvordan Moss kommune skal arbeide med involvering, medvirkning og samskaping.

• Boligpolitisk plan 2024-2035
  Bolig handler om livskvalitet, folkehelse og sosial bærekraft. Boligpolitisk plan har fire satsingsområder: Et variert boligtilbud, inkluderende nærmiljøer, boligsosialt arbeid og universell utforming.

• Strategisk plan for kommunalområdet kultur, oppvekst, aktivitet 2022-2026
  Strategiplanen beskriver fire satsingsområder som støtter kommunalområdet kultur, oppvekst og aktivitet ambisjon om å i fellesskap bidra til deltakelse for alle, like muligheter og varig endring av rotårsakene til utenforskap.

SLT handlingsplan slt-handlingsplan-2020-2024-endelig-vedtatt-kommunestyret-170920.pdf

Fokuset i denne handlingsplanen er videreutvikling av det rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeidet mellom kommunale enheter, politi og andre statlige og fylkeskommunale organer, samt frivillige organisasjoner og lokalt næringsliv gjennom SLT-modellen. Oversikt på tiltak. 2020 til 2024,

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner i Mosseregionen Moss, Råde og Våler 2022 – 2025 Handlingsplanen skal være et verktøy for å styrke og samordne innsatsen mot vold i nære relasjoner i kommunene Våler, Råde og Moss
 uten-vold-handlingsplan-0922.pdf

temaplan-for-habilitering-rehabilitering-nye-moss-2019-2024_260819.pdf

Denne planen viser hvordan Moss kommune har tenkt å ivareta sitt ansvar for habilitering og rehabilitering, slik det fremgår av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og forskriften om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. 2020-2024

strategisk-plan-for-parorendearbeid-for-kommunalomradet-helse-og-mestring-2022-2026.pdf

kommunens pårørendearbeid, og som gir informasjon om satsningsområdene til ansatte og innbyggerne i kommunen.

strategisk-plan-for-psykisk-helse-moss-kommune-2023-2027.pdf Peker på ansvar for Kommunens tilbud til barn og ungdom med psykiske utfordringer, plager og lidelser ligger itl KOA gis av helsestasjonen, skolehelsetjenesten og familieteamet i enhet kultur, aktivitet og mestring. Moss kommunes tilbud om psykiske helsetjenester til barn og unge vil derfor ikke behandles i denne strategiske planen

Kvalitetsplan barnehage

Strategiplan skole